Tok med ved, pølser og kakao, og labba oppover på markaskiene. Planla å gå opp i Storelvdalen, men kjente det var litt kald sno, til tross for såvidt et par minusgrader. Så da gikk vi heller til granfeltet over Oladalen. Fyrte opp bål og stekte pølser. Kakao og aniskringler til dessert. Etter en og en halv time ute i nydelig adventsvær, traska vi hjemover igjen. Skikkelig adventsstemning.
Vinterens første topptur på ski. Lite snø i lavlandet, men nok til at man greit kommer seg opp til fjellfoten. Herfra blir forholdene gradvis bedre, med puddersnø oppå skare fra tidligere snøfall. Men det er mye stein som stikker opp, så det lønner seg å være kjent og finne den beste linja nedover. Gikk heldigvis fint, og berga skiene denne gangen også. Kaldt i dag, minus 8 grader nede, og 10-11 minus på toppen. Under ryggen i Dalan var det fine forhold, og her fant jeg en lun plass for å nyte varm sjokoladedrikk og nøtteblanding. En positiv sesongåpning. Prata med en trivelig fransk unggutt på toppen, han var på sin første topptur.
Randonee 1 Volkl 1
Flott høstvær i dag, 3-4 varmegrader. Ikke mye snø å se, men isete oppover fjellet. Da var det fint å kunne sette på nyinnkjøpte brodder på fjellskoene, fra City to Summit. Da var det brått slutt på glipptakene, og man kunne gå overalt. Fornøyde med investeringen. Madammen gikk med piggsko, men satte på broddene på toppen. Nå blir det ikke noe problem å gå kveldsturer med brodder og hodelykt.
Første skikkelige skogsturen med barnebarnet, opp til Dalhaugen under Storelvdalen. Hadde med oss mat og drikke, og kosa oss lenge ute i godværet. Permisjonsfattern var pakkesel, og bar karen som ikke kan gå sjøl enda. Nå ser vi fram til mange fine turer med glunten framover, håper å få lært han å bli glad i naturen.
Bestemor er fotograf, når vi har klatretrening.
Ny trimtur i dag, Madammen går nesten hver dag nå. Husket knestøtte i dag og. Vind på toppen, så vi gikk videre til Korona-toppen, for å finne ly til lunchen. Idag gikk vi opp ved barneskolen, og opp på nordsida av elva. Viste seg at ved første tidssjekk ved enden av kloppene over myra, hadde vi brukt 2,5 minutter lengere tid enn normalt. Men det hadde vi innhentet ved hvilesteinen, så der var vi etter 38 minutter. Den økte farta fortsatte oppover, så vi brukte bare 56 minutter til topps. Går nesten like lang tid på å gå forsiktig ned.
Trimtur i dag også, til tross for dårlig dagsform, etter en lang arbeidsdag i går. Stien vårs ved Videregående skolen forsvinner nå, avsperret pga. graving for utbygging. Så vi må nå finne oss en annerledes start på løypa. Dette gjorde at vi brukte 41 minutter til hvilesteinen, men med 59 minutter på toppen, brukte vi bare 18 minutter på siste etappen. Ikke verst, når jeg hadde bestemt meg for å ta det med ro pga. gangsperre og tunge bein. Berget meg ned uten å stresse høyrekneet for mye i dag og. 8-10 grader, og nydelig vær.
Indian Summer sent i September, 17,9 grader registrert på Kvaløysletta. Ble shorts i dag. Kom sent avgårde etter tannlegebesøk. Jamt tempo, 37 min. til første varde, 1,01 til vindmåleren. Usedvanlig klart i dag, så nordøstover helt til Lyngsalpene. Kaffe og nøtter i borgen. Nede igjen 17:30.
Etter stormen og før mer regnvær, kom vi oss ut på trimtur. Starta like etter klokka ti, da det var meldt nedbør senere på dagen. Vi nådde igjen 4. - 6. klassetrinn på Kaldfjord skole, minst 50 elever. Når vi kom under tinden, tok vi av etter stien til Korona-toppen, for å få en litt fredeligere tur. Akkurat en time opp. Pause i le bak toppen, og via Rødtinden ned. Da hadde de fleste elevene slått seg til ro på basecamp, hvor de hadde bål. Lengere nede begynte vi å møte utenlandske turister, sikkert 5 par, som så ut til å komme fra samme reisefølge. Været holdt seg fint, det meldte regnet så vi ikke noe til. I stedet ble det solgløtt, og 10-12 grader utover ettermiddagen.
Ny tur for å teste høyrekneet, i dag husket jeg knestøtta. Var mer stabilt enn uten, men det blir nok fortsatt rolige turer utover høsten, til skisesongen starter. Flott høstvær, 10 grader, unntatt oppe på fjellet, der friska det på med kald vind. Men vi gikk videre utover til Koronatoppen, og tok lunchen i ei lunere skråning der. Samme gjorde fire jenter rett under varden.
Endelig en godværsdag, etter en 14 dagers nedbørsperiode. Forsåvidt fint i går og. Første frostnatta i natt. Overraskende tørt, så mye som det har regna. I dag tok vi det mer med ro, enn forrige turen, for å berge knean. Gikk hardt ut over dem forrige turen. 1 time opp i dag. Kaffe og brødskiver til lunch. Veldig forsiktig nedover, hadde glemt knestøtta, ser ut som det gikk bra.
På grunn av mitt vonde kne, hadde jeg skrinlagt å gå fjelltur på denne bobilturen på Senja. Men da vi på vår vei kom til krysset til Fjordgård på Mefjordeidet, og så bilene på parkeringen der, måtte vi sjekke hva som sto på turskiltene. Som vi mistenkte var Barden på ett av dem, et fjell som har stått på ønskelista lenge. Da ble fristelsen for stor, så det var på med knestøtten og pakke sekken. Ei venninne av Fruen var der for et par dager siden, så dermed ville hun bestige samme fjellet. Jeg registrerte at det sto på skiltet at folk med høydeskrekk kunne kjenne på den, men det holdt jeg klokelig stille om. Vi traff et ungt par med en 11 uker gammel baby på magen, de hadde snudd på grunn av sterkt vind oppe i høyden. Derfra var det en knaus, som krevde en del forsiktig klyving. Var helt på grensa av det Madammen kan akseptere, men hun klarte å forsere hinderet. Nå flatet det ut innover og vi kom til et lite vann, som ungdommene hadde nevnt de rastet ved, i skjul for vinden. Herfra reiste det seg en ny knaus som så enda høyere og brattere ut, så jeg tenkte i mitt stille sinn at her ble det nok vendereis. Men stien var lagt på skrå under selve knausen, og var atskillig enklere å forsere. Vel oppe på denne, så vi bortover mot toppunktet, som lå i enden av ei flott gresslette med tydelig sti. Nå ruslet vi bort dit, og møte igjen en engelsktalende unggutt som hadde passert oss i de bratteste partiene. Vinden hadde løyet betraktelig så vi kunne nyte utsikten til fulle. Returen gikk greit med forsiktig klyving ned den verste kneika. Før det fant vi oss en plass i ly for vinden, hvor vi spiste lunch og fikk tømt kaffekanna. Barden er ikke av de høyeste toppene på Senja, bare 659 moh, men likevel en tøff og spektakulær tur i positiv betydning. Vi brukte ca. 2 timer opp, og omtrent det samme ned. På skiltet nede sto det 5 - 8 timer, det må være en feilmerking. Sto samme til Keipen fra samme startpunkt, og den er 300 meter høyere.
Trimtur på Rødtinden, 45 min opp, med kun drikkebelte. Halvtimen ned igjen. Går hardt utover knehasan.
Måtte benytte den siste fine dagen, før det skal begynne å dryppe igjen. Riktignok bare 14-15 grader og litt vind, men gikk i shorts og t-skjorte. Via Rødtinden videre bakover til Storbogstinden, hvor det ble kaffe og lunch i ly for vinden. Gikk ned via ryggen midt i dalen for å sjekke bærforholdene, ser ikke ut til å bli det store bæråret her. Glemt fotoapparatet, så bare mobilbilder i dag.
2 fiskedøgn i Tromvikvannet, overnatting i Hilleberg’en. Kiloprisen på ørreten ble forholdsvis høy. For første gang gikk vi nede fra hovedveien, langs elva. Grunnen til dette var at vi fryktet vi ikke kom over elva oppe ved vannet, på grunn av den høye vannstanden. Det hadde regnet bortimot 14 dager, og det var søkkvått på myrene ved vannet. Det surklet overalt hvor vi gikk, og vi fant ingen tørr teltplass. Vi hadde valgt vanlige fjellsko, burde nok gått i støvler. Vi brukte en time inn til vannet, tungt å gå. Igjen må vi skryte av Hilleberg teltet, bunnen holdt tett og teltet var tørt i innerteltet, i to tåkenetter. Mandagskvelden fikk Gunn en brunørret, før skodda la seg over vannet. Tirsdag morgen våknet vi til sol på teltduken, og det var starten på en fantastisk dag. Utpå dagen fikk Gunn en liten sjøørret, blank og fin. Selv om det meste var vått fikk vi fyr på bål, og fikk spedd på ørretpanna, med noen pølser. Fiska til 23, men fikk ikke fisk til tross for mange napp. Torsdag morgen våknet vi også til skodde, tidlig oppe og pakka sammen så snart telt var tørt. Tåka lettet og vi fisket oss tilbake langs vannet. Endelig fikk jeg en fisk på land, men den var så liten, at den ble satt ut igjen. Jeg fisket med flue nedover elva, dette er første gangen jeg har fisket i elva. Med nymfe, nappa den jerve småørreten i nesten hvert kast. Fikk også en på land, men også den under minstemål. 10 minutter før fiskedøgnet gikk ut, fikk jeg på den sannsynligvis største fisken jeg noen gang har hatt på fluestanga. Regner med det var en sjøørret på 7-8 hekto, men ikke helt enkelt å fastslå. Kjørte den i et par, tre minutter, men så klarte den å slå seg løs. Stor skuffelse, ser ikke bort fra at jeg vil prøve en ettermiddag bare i elva, med flue. Hører med til historien at Gunn i mellomtiden fortsatte å fiske i vannet. Hun hadde hatt på 2 større fisk, men klarte ikke å få noen på land, Hun ble også sjekket for fiskekort. Når fiskedøgnet gikk ut, trasket vi de siste hundre meterne ned til bilen. En lenge planlagt, etterlengtet tur. Ble mye tørrere i terrenget, i løpet av de to døgnene. Flott tur til tross for at det store børtingslaget uteble.
Kjørte med besøkende feriefolk ut til Sommarøya, tilbake til Grøtfjorden, og så opp på Rekvikeidet. Starta kl. 22 i et forsøk på Midnattssoltur, men sola var bak et økende skydekke i horisonten. Så etter kaffe og kjeks på toppen gikk vi ned igjen. Klokka var likevel over ett, før vi var hjemme igjen. Det er jo en fin og spennende fjelltur, selv om midnattssola uteble.
