Andre skøyteøkta på Kattfjordvannet i høst. Første var sammen med BigHanssen 26. November. Ikke fullt så bra isoverflate i dag, men fikk meg 2 turer fra ende til ende. Madammen gikk fottur på piggsko på andre sida av vannet. Fornøyd med å fått testa de nyinnkjøpte turskøytene. Veldig artig å gå på skøyter igjen, må være omtrent 50 år siden sist.
I dag var også Madammen med, for å se om det fortsatt var noen solstråler å se fra Rødtinden. Med noen skyer i sør, var det ikke mange minuttene vi så sola. Mulig det hadde vært det samme om det ikke hadde vært noen skyer. Den er uansett bare synlig noen minutter i det laveste punket mellom fjellene inne i Balsfjorden. Brukte bare 57 minutter opp i dag, så det går jo nesten like fort som på sommeren. Hjalp nok på med barmarkstreninga på Gran Canaria. Vi må være på toppen klokka 11 for å se sola, så vi er nede igjen allerede klokka 12.
Mye god trim for å fange årets siste solstråler på Rødtinden. I dag var jeg alene, og det var lite folk å se. Så godt føre med piggskoene, at man går på timen, ikke verst på vinterføre. Kakao og rundstykke med brunost på toppen. Fikk følge av en liten hakkespett på turen ned, men den forsvant før jeg fikk tatt kameraet opp av ryggsekken.
Kan være at dette er vårt farvel med sola for i år. Kom oss både opp og ned, med bare piggskoene i dag. Særlig på skaren fra hvilesteinen og oppover fungerte de veldig bra, så broddene forble i sekken. Ble litt kappgåing med ungdommen. Noe vant vi, og annet tapte vi. Siden det var såpass mange på tur, gikk vi først til Koronatoppen. Der ble det bilder, og et par kopper varm te. Så ruslet vi ned via Rødtindtoppen.
Etter 2 ukers treningsleir på Gran Canaria, 11 mil fjellturer på 14 dager, gikk trimturen til Rødtinden. Glatte forhold helt nede i fra trappa, så vi var ikke langt oppfor lysløypa, før vi tok på de medbrakte broddene. Trygt og fint feste etter det. Rundt 10 cm snø på toppen. Etter hver sin mandarin på toppen, bar det nedover igjen. Ser fram til det blir skiforhold.
Trimtur, brukte bare 56 minutter opp. Økte på med vind fra sør, og vanskelig å finne ly bak toppen. Gikk bak Korona-toppen, her fant vi ly og et trivelig par, som Madammen spanderte aniskringler med brunost, på. De var fra BelaRus og Italia. Vi hadde en hyggelig prat på engelsk. Vi sendte dem videre til Storbogtinden, men gikk ned sjøl. I lysløypa ble det nabotreff. Bilder med mobil.
Skodda lå tjukk på morran, men meterologene lovte den skulle forsvinne utover dagen. Så vi gjorde oss klare og la i vei, når vi skimta Akselkollen. Rødtinden lå fortsatt innhyllet i tåka, men vi så toppen når vi kom opp til første kloppene. Oppe ved skoggrensa hadde vi hele tåkebeltet i sundet under oss, men klar luft gav flott utsikt utover Kvaløyfjellene. Atter en dag med vind, så på Rødtinden fortsatte vi bare videre til Storbogtinden. Siden vi starta i skodda, regnet vi ikke med at det var folk oppe før oss. Men vi møtte 2 jenter på tur ned, gikk forbi ei på tur opp, og bak Rødtinden satt de ytterligere 2 par med damer. Denne gangen gikk vi ned bak Storbogtinden, med fortsatt utsikt nordover mot skjærgården og storhavet. Etter lunch returnerte vi via Korona-toppen. Må nevne at det var sleipt i dag, etter den høye luftfuktigheten, etter et par frostnetter.
Kosetur med Junior i bæremeis til gapahuken på Eidhaugen. Bare 5 km tur/retur, men ganske tung ryggsekk 🤠 Flott vær, og mange barnefamilier ute på tur. Trivelig tur.
Gikk opp Akselkollen og videre til målestasjonen på Finnlandsfjellet. Vind også i dag, så vi gikk ned i et søkk mot Storelvdalen, før vi tok lunch. Etterpå tok vi oss ned mot Storelvdalen, for å finne stien som går fra Akselkollen og ned i dalen. Kryssa elva og gikk den vanlige stien på sørsida av elva.
Flott vær, men endel vind, så vi gikk opp på Rødtinden, videre til Storbogtinden. På aksla bak Storelvdalen lette vi etter høyde 530, som er tegnet inn på en av DNT sine turer. Vi fant ingen markering, og hadde nesten ikke mobilforbindelse, så vi klarte ikke å lokalisere denne. Først nede i dalsida fant vi såpass ly for vinden, at vi kunne ta matpause. 4 timer brukte vi totalt på rundturen.
Gikk atskillig lettere, men bare 5 minutter fortere enn på lørdag. Hadde med oss mat og kaffe i dag også. Hadde det litt småtravelt, for skulle ned og hente bobilen ut fra verksted. Gikk lett nedover også, får håpe man snart kan være i slik form hver dag.
Tung dag opp til Rødtinden, skylder på senvirkninger av korona, for slike dager. Vandret videre bakover til Storbogstinden. Lei vind fra Nordøst, så vi måtte gå et stykke utover mot Kaldfjorden, for å finne ly. Kaffe og lunch, før vi gikk ned igjen. Tung, men fin dag.
Kjøpsvikingan kjørte øverst i Fjellandsbyen ved vannreservoaret, hvor vi fortsatte til fots bratt opp opphenget i løypa. Litt innover Myrefjell var det kaffe og vafler med brunost. Var ikke langt før vi kom til et fjellvann, hvor også lunchen ble fortært. Ned igjen til fårikål, kokt av kokken Hansen, mens vi andre koset oss på fjelltur.
Ny tur til Blåisvatnet. Nå som kjentmann og kjærring, for et nytt turfølge. Problemet var bare at når vi kom til krysset mot Lenangsøyra, ble vi usikre på veien, og nesten enda mer, når vi etter noen hundre meter mot Sør- og Nord-Lenangen, kom til den svære, grusede parkeringsplassen, med parkeringsautomat. Her har det skjedd mye siden vi var her sist, for 5 år siden. Samme var det der stien starta, gruset med fin subb de første hundre meterne, før det gikk over til grov treflis, et godt stykke til innover. Videre er løypa nå rødmerket og vardet. Her har man lagt løypa i det gamle elveleiet med bare løse steiner, for å bevare naturen. Men det gjør det vanskeligere å gå for folk som er dårlige til beins, og går med staver. Inne ved vatnet har imidlertid den økte trafikken medført at det nå er fin grussti mellom de første, store steinblokkene. Noen tistalls meter med stor ur må likevel forseres, før man kommer ned til vannkanten. Adskillig mer folk nå, enn det var første gangen vi gikk. Denne gangen var det tjukt skydekke, men Blåisvannet levde fremdeles opp til navnet. Kafferast og bilder, før vi vandret tilbake til bilene. 4 timer totalt, og 195kr i parkering, er akkurat litt for mye, slik at folk forsøker å finne seg gratis parkering langs veien. Halve prisen hadde nok vært mer riktig. Fikk ikke sjekka hva langtidsparkering over natta kostet.
Trimtur opp på Rødtinden og videre bakover til Storbogtinden. Returnerte ned over Korona-toppen. Vi skulle hente Junior i barnehagen, så vi hadde bare tida av veien. Fint turvær.
Trimtur helt bak i Storelvdalen. Etter at DNT har lagd turforslag, om å følge dalen innover og gå opp på aksla, og eventuelt ned over Rødtinden, er det blitt mye tydeligere sti bakover dalen. Det var ganske vått i terrenget, og vi planla å være nede før regnet satte inn, så vi gikk bare et stykke opp fra dalen, for å se om stien var tydelig der også, men den ble svakere oppover bergene ved elva. Fin tur og god trim.
På retur fra en avslappende ferietur til Sverige, kjørte vi over til Trøndelag, og E6 nordover. I nydelig vær passa det å stoppe nord for Mo i Rana, for å se Marmorslottet. Etter lang avstikker på tildels svært dårlig vei, kunne vi parkere ved startpunktet. Mye oppgått og gjørmete sti i noe over en kilometer før vi kom til bratt elvedal, og tok oss ned til Marmorslottet. Vanskelig tilgjengelig område ved fossende breelv. Store steiner rast sammen, så løsninga ble å smyge seg ned gjennom en åpning under store steinblokker. Mindre område enn forventet, mulig bedre å besøke i en periode med mindre vannføring i breelva, men det må vel være i kjølig vær sent på høsten, før tininga fra Svartisen stopper opp. Har vært i flere jettegryte områder tidligere, men aldri i marmor. Vakkert. Spesielt også at skilting ber om at man tar av seg skoene og går barbeint på bergene, gir en egen, minneverdig opplevelse.
