Kjørte med besøkende feriefolk ut til Sommarøya, tilbake til Grøtfjorden, og så opp på Rekvikeidet. Starta kl. 22 i et forsøk på Midnattssoltur, men sola var bak et økende skydekke i horisonten. Så etter kaffe og kjeks på toppen gikk vi ned igjen. Klokka var likevel over ett, før vi var hjemme igjen. Det er jo en fin og spennende fjelltur, selv om midnattssola uteble.
Nok en enkel fottur, men som fortjener en plass i bloggen, på grunn av spektakulære turmål, og i deler av landet vi ikke kommer til å besøke ofte. 2,5 kilometer fra parkeringa og inn til brevatnet. Vi gikk langs vannet helt inn til sperringa, for fare for kalving fra brekanten. Fint opparbeidet sti hele veien, Keiser Wilhelms sti. På returen krysset vi elva over ei kjørebru, hvor vi fikk oss en skikkelig dursj fra fossen. Til tross for den beskjedne turen, har de etablert ei skyssordning, men «troll»-biler, en slags golfbiler, som frakter turistene 2 kilometer, og så må de likevel gå 500 meter, hvis de skal inn til brevannet. Spekulativ utnyttelse av turistene, og på de asfalterte veien, var det heller ikke lov å sykle, temmelig irriterende. Men en fin naturopplevelse utenom dette. Slik tilbaketrekkingen av brearmene er nå, er det nok ikke mange årene før de ikke er noen turistattraksjon lenger, verken i Olden eller Loen. Her har nok Loen gjort et smart trekk med den ny gondolbanen, og så har de jo Skåla. Personlig vil jeg anbefale Loen, og Loenvatnet, selv om det var en flott campingplass ved det grønne brevannet, midt i dalen, her i Olden.
Det ble en trimtur på ettermiddagen, rett opp fra campingen, siden det var en for lett tur inn til Briksdalsbreen. Turen tok 45 minutter opp ei bratt li, som var tett igjenvokst, og det var veldig varmt, så det ble en heit tur.
Vi hadde kjørt oss i posisjon, så vi kunne kjøre opp til parkeringa i åttetiden på morran, hvor vi inntok en kjapp frokost, før vi starta. Etter flere innslag på tv om hvor mye folk de forventet besøk av, hadde vi tatt noen forhåndsregler. Vi skulle gå før fellesferien, vi kom oss nedover så vi fikk gå før helga, og vi skulle starte tidlig på dagen. Det siste viste seg også smart, for det ble varmt utover dagen, over 25 grader og steiksol. På nedturen møtte vi mange ungdommer som var bra røde i trynet, av varmen i oppoverbakkene. Når vi gikk opp var det ennå endel skyggepartier, og det var enda litt svalt. Opp mot platået var det også en anelse vindtrekk. Vi møtte et par unge par som var på nedtur, de hadde nok overnatta på toppen, etter utstyret å bedømme. Et to, tre par nådde vi også igjen. På platået var det bare 15-20 mennesker når vi var oppe. De litt over 4 kilometerne gikk på halvannen time. Det er bare en enkel trimtur, når man er i litt form. Madammen overrasket med å være dristigere enn forventet på platået, ikke langt fra kanten for å ta bilder. Jeg la meg heller ikke ned og så utfor kanten denne gangen, jeg så jo ned for 7 år siden, og nå føler man seg ikke like sikker på foten. Nedover møtte vi nok noen titalls, kanskje over hundre mennesker, men det gikk stort sett veldig greit å holde avstand. Kan forøvrig nevne at Preikestolskoene, som var kjøpt inn for anledningen i 2014, også var med på denne turen. En praktdag, hvor Madammen fikk sitt ønske oppfylt, om å bestige Preikestolen.
