På grunn av mitt vonde kne, hadde jeg skrinlagt å gå fjelltur på denne bobilturen på Senja. Men da vi på vår vei kom til krysset til Fjordgård på Mefjordeidet, og så bilene på parkeringen der, måtte vi sjekke hva som sto på turskiltene. Som vi mistenkte var Barden på ett av dem, et fjell som har stått på ønskelista lenge. Da ble fristelsen for stor, så det var på med knestøtten og pakke sekken. Ei venninne av Fruen var der for et par dager siden, så dermed ville hun bestige samme fjellet. Jeg registrerte at det sto på skiltet at folk med høydeskrekk kunne kjenne på den, men det holdt jeg klokelig stille om. Vi traff et ungt par med en 11 uker gammel baby på magen, de hadde snudd på grunn av sterkt vind oppe i høyden. Derfra var det en knaus, som krevde en del forsiktig klyving. Var helt på grensa av det Madammen kan akseptere, men hun klarte å forsere hinderet. Nå flatet det ut innover og vi kom til et lite vann, som ungdommene hadde nevnt de rastet ved, i skjul for vinden. Herfra reiste det seg en ny knaus som så enda høyere og brattere ut, så jeg tenkte i mitt stille sinn at her ble det nok vendereis. Men stien var lagt på skrå under selve knausen, og var atskillig enklere å forsere. Vel oppe på denne, så vi bortover mot toppunktet, som lå i enden av ei flott gresslette med tydelig sti. Nå ruslet vi bort dit, og møte igjen en engelsktalende unggutt som hadde passert oss i de bratteste partiene. Vinden hadde løyet betraktelig så vi kunne nyte utsikten til fulle. Returen gikk greit med forsiktig klyving ned den verste kneika. Før det fant vi oss en plass i ly for vinden, hvor vi spiste lunch og fikk tømt kaffekanna. Barden er ikke av de høyeste toppene på Senja, bare 659 moh, men likevel en tøff og spektakulær tur i positiv betydning. Vi brukte ca. 2 timer opp, og omtrent det samme ned. På skiltet nede sto det 5 - 8 timer, det må være en feilmerking. Sto samme til Keipen fra samme startpunkt, og den er 300 meter høyere.
